De siste dagene før fødselen gikk formen min veldig fort nedover... med MYE vann i kroppen, høyt blodtrykk, proteiner i urinen... og siste natta begynte jeg og bli tungpustet...
Så om morgenen rett etter at jeg ble vekt i 8 tiden kom legen inn og sa "idag tar vi de ut", du er nr 2 i rekka. Wuæææh. Jeg fikk ringt samboern og sagt ifra slik at hun rakk å komme i tide. Jeg var jo egentlig veldig lite forberedt. Ikke visste jeg noe om keisersnitt og ikke hadde jeg mentalt forberedt meg. Men nå var tiden inne, og ut skulle de.
Ble klargjort med både veneflon og kateter- samboern kom- og ble trillet ned ganske med en gang til operasjonsstua. Så satte de spinalbedøvelse, en utrolig hyggelig fyr som gjorde det- og som var der hele tiden under snittet og fortalte meg hva som kom til å skje og hva jeg kom til å kjenne(mye humor)! Samboern fikk titte over forhenget når de tok ut ungene fra magen, også kom de fort innom til meg så jeg fikk gi de et nuss før de gikk avgårde med de.
Etter å ha blitt sydd og ordnet med ble jeg trillet til observasjon et par timer(fikk et par kvalmeanfall og kastet opp- men hjalp raskt med kvalmestillende).
Etterpå ble jeg trillet opp på rommet for litt mat- før jeg fikk dra bort til sjarmtrolla<3
-------------------
Nå er de 2 uker + 1 dag gamle og det begynner å gå opp for meg at at disse to sjarmisene har ligget inne i magen min og faktisk er våres!! Helt herlig!
Det har vært en ganske tøff tid frem til nå...guttungen ble operert forrige fredag og han fikk ganske små smarginer på å overleve- men gutten vår er en tøffing og klarte seg utmerket gjennom en av de verste hjertefeilene...og idag ble han koblet av alle ledninger/maskiner/diverse...og jeg har fått holde han for første gang på 1 uke!
Jenteungen har det supert, spiser som en hest av puppen, vokser som hun skal, er utskrevet så hun bor sammen med oss på "foreldrehuset" på Riksen. Holder meg våken om natta, og sover om dagen- skikkelig natterangler:)
Får ikke inn nett på dataen min her borte, men har fått låne en datamaskin idag av ei venninne, derfor dårlig oppdatering hittil! Blir mer når vi kommer hjem etterhvert!
God helg så lenge:)
Det er vanskelig å skjønne hva dere går gjennom i disse dager. En enorm glede og lettelse ser jeg for meg, men samtidig har dere bekymringer og ja... som dere skriver; en tøff tid. Ønsker dere alt det beste og sender noen ekstra gode tanker til den nydelige gutten deres!
SvarSlettDu og du...! Jeg er en av dine anonyme lesere og har fulgt reisen deres ganske lenge... så fantastisk at de nå er her! Kan ikke forestille meg hvordan dere har hatt det etter fødselen; redselen for å miste gutten deres må ha vært vond - men fy søren så godt der er å lese at alt er så mye bedre nå!
SvarSlettHeier skikkelig på dere!
Fantastisk! Dere er herlige! For en sterk fyr og for en sterk mamma. Gleder meg til du får nett igjen!
SvarSlett