Jeg har fått "min" lege her på sykehuset som følger meg opp mens jeg er innlagt. Forrige uke pratet vi om alt, og at kanskje om 1-2 uker hvis alt er stabilt så kan jeg dra hjem. Men på onsdag denne uka kommer hun og sier at hun har pratet med hjertelegene, og at jeg ikke får dra hjem...de vil at gutten skal bli så stor som mulig ifht operasjonen.
Ok- da vet jeg hva jeg har å forholde meg til.
Torsdag morgen kommer jordmora inn med frokost og sier at jeg skal hjem idag. WHAT??!?!?! Synes jo det var veldig merkelig siden legen sa noe annet dagen før. Så får hun til å sjekke det opp, og da var det jo en feil. Noen på nattevakt som hadde oversett hjertefeilen, og det er ganske vanlig å bli sendt hjem i uke 32 hvis alt ellers er bra...
Så kommer det en jordmor igår morges og prater om ifht om jeg har tenkt på permisjon, om det var noe jeg kunne tenkt meg. Dra hjem 1 dag. JA. Det kunne jeg tenkt meg. Men så prater vi litt til og jeg sier at legen min sier at jeg ikke får dra hjem, men det var jo ifht å bli skrevet ut. Men da tør ikke jordmora gå imot legen og sier at jeg får vente til idag(lørdag), for da kommer legen min på jobb. Så kan jeg spørre om en permisjonsdag fra henne.
Så igår ble jeg jo skikkelig ivrig og gledet meg til å dra hjem 1 dag. Men så kommer legen min på jobb idag, og NEI, jeg får ikke noe permisjonsdag. Da ble jeg skikkelig lei meg, for da hadde jeg gledet meg skikkelig og var sikker på at jeg skulle få dra hjem.
Legen min har jo rett; det er jo ifht gutten at de har meg her, og at jeg vil angre hvis jeg drar hjem og NOE skjer.
Men det værste her synes jeg er alle kontrabeskjedene, og at de gir meg håp. Jeg hadde jo ikke tenkt tanken engang om permisjon før hun jordmora plantet ideen i hodet mitt. Og da blir man jo skikkelig skuffa. For det er jo skikkelig kjedelig å bare ligge her, og det hadde vært utrolig deilige med en dag hjemme...og samboern kunne lagd god mat, vi kunne sett film...osv! Men nei...nå må jeg omstille meg og forvente å ligge her til de er født. Og på en måte har jeg jo lyst at de blir inni der til uke 37-38 for å gi best mulig start til gutten...men på den andre siden er det utrolig lenge til!!!
En dag av gangen:)
Åh, SÅ frustrerende! Ikke alle som skjønner at det bare blir verre når man prøver å være snill uten at man helt vet hva man snakker om.
SvarSlettHjertelegen har jo rett.. Det vil nok mest sannsynlig gå bra, men tenk om..
Tror du vil være utrolig glad og stolt den dagen de kommer ut og du har "klart" å holde de inne så lenge - og idet de ser dagens lys vil disse dagene og ukene viskes ut mellom alle bekymringer, gleder, ledninger og ammestyr.
Hva med en filmkveld på sykehuset, bestill pizza og snacks og se film på laptop!?
Klemmer til deg.