Skal prøve å svare på noen av spørsmålene som ble stillt igår:)
Tuppen og Lillemor: Vet ikke hvor lenge han må være på Ahus, et par uker til kanskje fikk vi forespeilet denne uka. Tidligere i uka var det litt ustabilt med han, men nå er han ganske stabil:)
Pergoberta: Det går greit med lillegutt, litt opp og ned, men ikke faretruende:) Men det er et usikkert halvår i vente, frem til neste operasjon. Vil helst bare sove og våkne opp om 6 mnd og operasjonen er vel gjennomført... men man vil jo ikke det heller allikevel. Vil jo oppleve første halvåret med godungene:)
Tina: Du og du så mange spørsmål...men vet det er blitt lite blogging siden de ble født!!
Først- ja, de er veldig forskjellige. Godjenta ligner meg på en prikk som baby. Veldig gøy:) En eller annen gang skal jeg få lagt ut bilde av meg som baby og godjenta, så skal dere få se likhetene:) Men de har sine likheter også... nesa og munnen dems er helt lik meg. Hun har mørkt hår, han har blondt. Hun har lange og tynne fingre/tær, han har korte og kraftige hender/tær som meg.
Det endte vel på 11 inseminasjoner og 3 IVF( og 2 lapraskopier) før det klaffet til slutt:) Og langt over 100 000 kr fattigere, men de pengene er for lengst glemt nå... og VELDIG verdt det:) hehe
Med lillegutt går det som sagt over her greit, han er stabil og skal snaaart være med oss hjem. Den hjertefeilen de trodde han hadde når jeg var gravid var feil, han har en av de værste hjertefeilene man kan ha. Hypoplastisk venstre hjertekammer syndrom. Men han har en fordel og det er at begge kammerne hans er fine og store, og funker. Så det KAN være en fordel ved neste operasjon- kanskje. Frem til neste operasjon er det som sagt veldig usikkert, og skal følges opp på Riksen 1 gang i uka frem til da. Hjertet hans jobber veldig hardt, det er som å løpe maraton i 5 timer hver dag ifølge disse legene, og da blir man jo sliten, og vanskelig å gå opp i vekt. Så selv om han er superivrig og gjerne vil spise selv(både pupp og flaske) så orker han ikke. +\ at han bruker mye energi på å spise så da går han ikke opp i vekt. Så det går i mye sonding. Og det blir det frem til neste operasjon. Så vi driver og lærer hvordan man setter sonde og mater og alt gjennom den!
Fremtiden etter operasjonene er vel gjennomført ser bra ut, men han vil alltid bli fortere sliten enn andre, og ikke orke så mye som friske barn!
Godjenta har det supert, spiser som en hest av puppen og er helt gull. Har en lang våkentid på morgenen, og da koser vi oss masse... så sover hun seg nesten gjennom hele dagen, utenom når hun skal ha mat... også har hun en laaaang våkentid om kvelden, og spiser masse fra puppen ofte. Spiser siste måltid ca 11-01, sover til ca 4, sovner igjen ved 5 tiden og våkner i 7-8 tiden...og sånn går no dagan:)
Vel, nå får jeg avslutte...får skrive mer senere:) Back to lillegutt igjen:)
mandag 17. september 2012
søndag 16. september 2012
1 måned gamle
Tiden flyr - på sitt vis!
Barna er 1 måned gamle idag! Dagene går fortsatt i å besøke lillegutt på Ahus, og morgenstunden og kveldsstunden tilbringes med godjenta vår:)
De vokser og vokser, nå er de ca 3,5 kg og 2,5 kg!!
Barna er 1 måned gamle idag! Dagene går fortsatt i å besøke lillegutt på Ahus, og morgenstunden og kveldsstunden tilbringes med godjenta vår:)
De vokser og vokser, nå er de ca 3,5 kg og 2,5 kg!!
torsdag 6. september 2012
Flyttes til Ahus imorgen
Imorgen starter en ny epoke- vi flyttes til lokalsykehuset- Ahus! Etter 7 uker på Riksen for min del(4 uker på obs-posten og 3 uker etter at barna ble født) skal jeg nå vekk herfra. Litt vedmodig:)
Det er visstnok bare 1 forelder som får bo der i forbindelse med sykt barn...så da blir det nok at vi alle bor hjemme- og kjører frem og tilbake til Ahus(10-15 min kjøring)!! Spent på all info vi får imorgen når vi kommer dit! Nesten litt skremmende å skulle flytte hjem med jentegullet vårt, og ha godgutten på sykehuset så langt unna. Nå har han bare vært 5 min gange unna, alltid i nærheten!
Ellers går alt bra her... gutten vår trenger tid på seg å komme seg etter operasjonen med diverse ting. Men han begynner å vise mer og mer av seg selv, og hvilken person han er. Og han er virkelig en kosegutt- så vi har fått opplæring av bæring i sjal...for det elsker han- NÆRKONTAKT! Jenta vår er helt herlig- ammer, sover, lager go'lyder, raper, er utrolig utålmodig hvis puppen ikke kommer fort nok frem når hun er sulten...og den lyden- huttetu, den høres 1 km unna;)
Elsker å være mamma<3
Det er visstnok bare 1 forelder som får bo der i forbindelse med sykt barn...så da blir det nok at vi alle bor hjemme- og kjører frem og tilbake til Ahus(10-15 min kjøring)!! Spent på all info vi får imorgen når vi kommer dit! Nesten litt skremmende å skulle flytte hjem med jentegullet vårt, og ha godgutten på sykehuset så langt unna. Nå har han bare vært 5 min gange unna, alltid i nærheten!
Ellers går alt bra her... gutten vår trenger tid på seg å komme seg etter operasjonen med diverse ting. Men han begynner å vise mer og mer av seg selv, og hvilken person han er. Og han er virkelig en kosegutt- så vi har fått opplæring av bæring i sjal...for det elsker han- NÆRKONTAKT! Jenta vår er helt herlig- ammer, sover, lager go'lyder, raper, er utrolig utålmodig hvis puppen ikke kommer fort nok frem når hun er sulten...og den lyden- huttetu, den høres 1 km unna;)
Elsker å være mamma<3
fredag 31. august 2012
Fødselsrapport
De siste dagene før fødselen gikk formen min veldig fort nedover... med MYE vann i kroppen, høyt blodtrykk, proteiner i urinen... og siste natta begynte jeg og bli tungpustet...
Så om morgenen rett etter at jeg ble vekt i 8 tiden kom legen inn og sa "idag tar vi de ut", du er nr 2 i rekka. Wuæææh. Jeg fikk ringt samboern og sagt ifra slik at hun rakk å komme i tide. Jeg var jo egentlig veldig lite forberedt. Ikke visste jeg noe om keisersnitt og ikke hadde jeg mentalt forberedt meg. Men nå var tiden inne, og ut skulle de.
Ble klargjort med både veneflon og kateter- samboern kom- og ble trillet ned ganske med en gang til operasjonsstua. Så satte de spinalbedøvelse, en utrolig hyggelig fyr som gjorde det- og som var der hele tiden under snittet og fortalte meg hva som kom til å skje og hva jeg kom til å kjenne(mye humor)! Samboern fikk titte over forhenget når de tok ut ungene fra magen, også kom de fort innom til meg så jeg fikk gi de et nuss før de gikk avgårde med de.
Etter å ha blitt sydd og ordnet med ble jeg trillet til observasjon et par timer(fikk et par kvalmeanfall og kastet opp- men hjalp raskt med kvalmestillende).
Etterpå ble jeg trillet opp på rommet for litt mat- før jeg fikk dra bort til sjarmtrolla<3
-------------------
Nå er de 2 uker + 1 dag gamle og det begynner å gå opp for meg at at disse to sjarmisene har ligget inne i magen min og faktisk er våres!! Helt herlig!
Det har vært en ganske tøff tid frem til nå...guttungen ble operert forrige fredag og han fikk ganske små smarginer på å overleve- men gutten vår er en tøffing og klarte seg utmerket gjennom en av de verste hjertefeilene...og idag ble han koblet av alle ledninger/maskiner/diverse...og jeg har fått holde han for første gang på 1 uke!
Jenteungen har det supert, spiser som en hest av puppen, vokser som hun skal, er utskrevet så hun bor sammen med oss på "foreldrehuset" på Riksen. Holder meg våken om natta, og sover om dagen- skikkelig natterangler:)
Får ikke inn nett på dataen min her borte, men har fått låne en datamaskin idag av ei venninne, derfor dårlig oppdatering hittil! Blir mer når vi kommer hjem etterhvert!
God helg så lenge:)
Så om morgenen rett etter at jeg ble vekt i 8 tiden kom legen inn og sa "idag tar vi de ut", du er nr 2 i rekka. Wuæææh. Jeg fikk ringt samboern og sagt ifra slik at hun rakk å komme i tide. Jeg var jo egentlig veldig lite forberedt. Ikke visste jeg noe om keisersnitt og ikke hadde jeg mentalt forberedt meg. Men nå var tiden inne, og ut skulle de.
Ble klargjort med både veneflon og kateter- samboern kom- og ble trillet ned ganske med en gang til operasjonsstua. Så satte de spinalbedøvelse, en utrolig hyggelig fyr som gjorde det- og som var der hele tiden under snittet og fortalte meg hva som kom til å skje og hva jeg kom til å kjenne(mye humor)! Samboern fikk titte over forhenget når de tok ut ungene fra magen, også kom de fort innom til meg så jeg fikk gi de et nuss før de gikk avgårde med de.
Etter å ha blitt sydd og ordnet med ble jeg trillet til observasjon et par timer(fikk et par kvalmeanfall og kastet opp- men hjalp raskt med kvalmestillende).
Etterpå ble jeg trillet opp på rommet for litt mat- før jeg fikk dra bort til sjarmtrolla<3
-------------------
Nå er de 2 uker + 1 dag gamle og det begynner å gå opp for meg at at disse to sjarmisene har ligget inne i magen min og faktisk er våres!! Helt herlig!
Det har vært en ganske tøff tid frem til nå...guttungen ble operert forrige fredag og han fikk ganske små smarginer på å overleve- men gutten vår er en tøffing og klarte seg utmerket gjennom en av de verste hjertefeilene...og idag ble han koblet av alle ledninger/maskiner/diverse...og jeg har fått holde han for første gang på 1 uke!
Jenteungen har det supert, spiser som en hest av puppen, vokser som hun skal, er utskrevet så hun bor sammen med oss på "foreldrehuset" på Riksen. Holder meg våken om natta, og sover om dagen- skikkelig natterangler:)
Får ikke inn nett på dataen min her borte, men har fått låne en datamaskin idag av ei venninne, derfor dårlig oppdatering hittil! Blir mer når vi kommer hjem etterhvert!
God helg så lenge:)
søndag 26. august 2012
fredag 17. august 2012
onsdag 15. august 2012
34 uker igår- og litt action...
Igår nådde jeg siste delmål- 34 uker! Hadde jeg faktisk ikke trodd når jeg ble lagt inn på Riksen for 4 uker siden! Men JIPPI - I made it:)
Jeg er sååååå hoven...jeg har absolutt ingen ankler...nesten ikke tær heller, og nå begynner knærne og bli borte! Hvor skal dette ende?? De følger nøye med hver dag på blodprøver og urinprøver ifht begynnende svangerskapsforgiftning- det er bra!!! Edit: har gått opp 2,5 kg til i løpet av 2 dager bare...holy shit altså!!!
Over til action:
Igår hadde jeg rimelig mye murringer...hatt ganske mye de siste dagene, men igår tok det seg opp. Begynte å gjøre veeeeeldig som mensenvondt(og det er vondt det)! Etter et par timer med mye vondt og tak sa jeg ifra da...og de tok en ny CTG, og jeg hadde tak ca hvert 5 minutt. Så da ble jeg trilla ned ifht å sjekke livmorhalsen(om fødselen var igang og vi måtte ta keisersnitt der og da). Hele meg skalv under UL, tror ikke jeg var helt forberedt på dette. Men den var lukket og fin... så jeg fikk beskjed om å holde senga, fikk paracet også skulle vi se an. Men med paracet innabords og greys på tv så dabbet det av og jeg sov godt i natt.
Nå har jeg stått opp og merker at dette kommer nok til å bli en like slitsom dag med mye vondt....
Jeg er sååååå hoven...jeg har absolutt ingen ankler...nesten ikke tær heller, og nå begynner knærne og bli borte! Hvor skal dette ende?? De følger nøye med hver dag på blodprøver og urinprøver ifht begynnende svangerskapsforgiftning- det er bra!!! Edit: har gått opp 2,5 kg til i løpet av 2 dager bare...holy shit altså!!!
Over til action:
Igår hadde jeg rimelig mye murringer...hatt ganske mye de siste dagene, men igår tok det seg opp. Begynte å gjøre veeeeeldig som mensenvondt(og det er vondt det)! Etter et par timer med mye vondt og tak sa jeg ifra da...og de tok en ny CTG, og jeg hadde tak ca hvert 5 minutt. Så da ble jeg trilla ned ifht å sjekke livmorhalsen(om fødselen var igang og vi måtte ta keisersnitt der og da). Hele meg skalv under UL, tror ikke jeg var helt forberedt på dette. Men den var lukket og fin... så jeg fikk beskjed om å holde senga, fikk paracet også skulle vi se an. Men med paracet innabords og greys på tv så dabbet det av og jeg sov godt i natt.
Nå har jeg stått opp og merker at dette kommer nok til å bli en like slitsom dag med mye vondt....
Abonner på:
Innlegg (Atom)