Det gikk fort til høst, etter en deilig sommer, og i skrivende stund regner det hunder utenfor her, lyner og tordner. Jonathan har holdt seg frisk enn så lenge(foruten forskjølelser), noe som er helt topp. Han blir også fortere frisk etter en forskjølelse enn ifjor, og det er veldig bra. Spent på hva denne vinteren vil bringe!
Dagene våre går i ett, med jobb, permisjonsdager(hvor vi har Jonathan hjemme) og diverse legetimer og møter osv. Ifht alt som er med Jonathan ser jeg det nesten som umulig at vi begge skal jobbe 100%, så det blir en spennende tid fra nyttår av når vi nesten ikke har flere permisjonsdager igjen. Må jo da søke han 100% i barnehage, men det å komme seg på alle diverse legetimer og møter og ta fri fra jobb blir et stort puslespill. Blir det mye sykdom fremover kommer vi til å søke pleiepenger for vinteren, men er stor sjanse for at vi ikke får dette innvilget. NAV er jo blitt superstrenge på dette med pleiepenger og har masse regler for å avslå en søknad.
Vi hadde ansvarsgruppemøte for 2 uker siden for Jonathan, og det er utrolig mange personer som er involvert for å få til best mulig utvikling hos J. Så disse møtene er ganske store med ca 10 personer, fra barnehagen, PPT, støtteressurs i barnehagen, fysio, helsesøster, koordinator, BUP, spisepedagog fra habiliteringen og oss som foreldre. Noen ganger har vi med leger også (hjerte, lunge og mage/tarmlege). Et møte vi hadde i juni, med absolutt alle involverte var vi 19 stk på møte. DET er mange mennesker det, som er der for Jonathan.
Etter alt vi har vært gjennom og fortsatt går gjennom går jeg nå til samtaler på DPS. Nødvendige timer!
Å himmel, for et opplegg. Og så godt at det er mange i støtteapparatet til Jonathan som er der for å hjelpe. Det er nok helt nødvendig. Jeg skjønner veldig godt at du trenger å ventilere litt på DPS. Helt forståelig. Krysser fingrene for en frisk vinter til Jonathan og resten av familien.
SvarSlett